Uteskole med 1.-2.kl.
Denne høsten har vi hatt fokus på folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling i naturfag og samfunnsfag. Jeg har ønsket å gi elevene erfaring med hvordan de selv kan livnære seg ved å høste spiselige ville vekster og ved å ta vare på naturen rundt seg.
Bær
I august var vi helt på bærtur. Vi fant både blåbær, bringebær, bjørnebær, tyttebær og aronia (svartsurbær), noe elevene lærte er de sunneste bærene vi kan spise, proppfulle av antioksidanter, men med en litt tørr, bitter smak.
Sopp
I september på tur i Langeskogen lærte elevene å bruke stormkjøkken og å lage soppstuing. Soppstuingen ble laget av aromasopp og kantarell kjøpt i butikken, for å roe nervene til alle bekymrede foreldre, men i løpet av soppjakten etterpå fant vi flere spiselige sopper. Elevene lærte forskjell på skivesopp, rørsopp og piggsopp og gikk på jakt etter sopper i ulike størrelser og farger.
Kjøkkenhage
Møllebakken skole har sikkert Bergens dyreste kjøkkenhage, den må vi jo pent lære oss å bruke. Høstens elever fikk være med på å høste poteter og grønnkål som vi lagde ovnsbakte potetbåter og grønnkålchips av. Det smakte godt!
Bier
Jeg (Tone) er hobby-birøkter og er veldig fascinert av bier. Jeg hadde lyst å gi noe av kunnskapen om biene videre til mine elever. I en verden der plantevernmidler og kultivering av landjord har ført til en reduksjon i det biologiske mangfoldet også blant pollinerende insekter har jeg et ønske om å gi naturen en håndsrekning. Etter praktisk og teoretisk undervisning på skolen fikk vi lov å dra på ekskursjon. Tone og Shurooq (med hver sin syvseter) lånte med seg Melissa og minibussen hennes på tur slik at vi kunne få fraktet alle elevene med privatbiler til Molvik Gard på Ostereidet. Her ble vi delt i to grupper, som etter tur fikk utdelt birøkter-dresser, skoposer og lange skinnhansker. Elevene fikk bli med Leif-Helge Molvik til bie-huset hans. Her står bikubene under tak hele året. Vi fikk se inne i en bikube, se forskjellen på dronning, drone, arbeider, åpen og lukket yngel, pollen og åpen og forseglet honning. Elevene fikk også se hvordan biene viser hverandre veien til “matfatet”. Selvfølgelig ble det honninghøsting og smaking til slutt. Jeg tror ikke noen av elevene har angst for bier etter denne opplevelsen. De fikk se hvor rolige biene var og følte seg trygge i beskyttelsesutstyret.
Hvor kommer maten vår fra?
Etter en titt i skolens skap og kjøleskap fant jeg noen matvarer som vi skulle finne opprinnelsen til. Kiwiene blant skolefrukten hadde kommet hele veien fra New Zealand, men det var matvarer fra Middelhavet, Spania, USA og Costa Rica. Elevene lærte litt om hvordan disse matvarene klarer å komme seg til Norge og inn i munnen vår. Vi snakket også om at all transporten rundt på kloden er med på å forurense jorden vi lever på. Skulle vi velge miljøvennlig måtte vi spise de norske eplene vi hadde i skolefrukten.
Hva skulle vi spist dersom vi skulle spise bare den maten vi kan plukke eller fange selv? Nå i november må vi på jakt, derfor dro vi på fisketur. Utstyrt med to fiskestenger, klesklype festet i hyssing og hver sin redningsvest dro to voksne og 19 barn ut for å prøve fiskelykken.
Ingenting gikk i grunnen som planlagt. For det første var det høyvann så fjæra der jeg (Tone) hadde sett for meg at elevene skulle prøve seg på krabbefangst eksisterte ikke. Ei heller passasjen ut på halvøya der vi skulle stå og fiske i Store Lungegårdsvann. Turen ble dermed litt lenger enn planlagt. Vi gikk til stranden ved Marineholmen. Fiskingen foregikk fra bryggen der. Vi så en passe stor fisk svømme like under brygga, men den ville ikke bite på krokene våre. Bunnen derimot nappet titt og ofte, floke på snøret ble det også mye av, og våte barn… Ikke så mange ville høre på det øret som Amalie snakket til, da hun sa at de ikke skulle gå ut i vannet. Et par av guttene bestemte seg for at november var en fin måned å bade i, spesielt med jakke og støvler. Det var godt vi hadde redningsvest på alle, for den var det tydeligvis noen som ville teste. Etter hvert som tiden gikk tror jeg de badeglade angret på at de ikke hadde vært lydige. Det ble jo litt kaldt etterhvert og beina ville liksom ikke fungere helt sånn som de skulle… Vel, hjem kom vi, uten fisk, men likevel mange erfaringer rikere. Mange fikk forsøkt fiskestang for første gang i sitt liv.
Håper på bedre fiskelykke neste gang, om vi våger oss på fisketur igjen… tror vi skal være takknemlig for at vi fremdeles kan kjøpe den maten vi trenger i butikken!
